For å sette ting på spissen (som ottar gjør):

La oss lage et register for alle som er dømt for tyveri eller svindel. Jeg ønsker ikke å bo ved siden av eller i nabolaget til noen som er dømt tyv. Hvem vet hvor gressklipperen min befinner seg neste dag om den ikke lenkes fast i garasjen? Skal jeg føre kontrakt for hver gang jeg låner ut en kopp sukker slik at jeg er garantert å få igjen koppen fra kjeltringen?

Fordi *alle* vet jo at når en først har stjålet så er det dømt å skje igjen - det går utover andre folk - det får økonomiske konsekvenser, kanskje følelsesmessig utrygghet eller mister jeg noe med affeksjonsverdi.

Jeg ønsker en bakgrunnsjekk og galge for alle dømte som arbeider i med penger eller varer generelt - dermed er vi sikre på at disse kjeltringene ikke har noe de kan knabbe med seg. Kanskje du har en tyv i nabolaget? Eller bofellesskapet?



Ja.. Dette er en idiotisk sammenlikning med et svært alvorlig tema, men det er slik folk høres ut når de snakker om dette og støtter Ottar. Det er hysteri og panikkstemning for å trekke frem alle mulige alternativer for overgrep - selv de som ikke eksisterer. Det er med på å skape en ukultur hvor alle er mistenkte frem til du står der med vandelpapirene i hånda.

Enda mer tydelig kommer det frem at flere av de som støtter disse utspillene ikke har peiling på hvordan en enkel ansettelse fungerer - hvor en faktisk må fremstille vandel for å arbeide med en utsatt persongruppe. På sammme måte som en dømt kriminell ikke kan bli politimann kan ikke en overgrepsdømt arbeide med barn.

Det er rett og slett; "Skap trygge nabolag ved ikke å stole på noen"-holdning