Jeg er jo ikke psykotisk, men stoler ikke helt på de i rundt meg. Folk snakker fint til meg å synes jeg er en skikkelig bra person men hva om jeg egentlig er helt på trynet men ser det ikke selv sånn at folk oppfører seg fint for å ikke såre meg? Jeg bryr meg så lite om det i rundt meg men spiller med. Alt går automatisk, er jo helt uovervinnelig og får med meg hvem som snakker sant eller ikke. Er så lei av å spille med, skulle ønske de i rundt meg var på samme bølgelengde. Føler meg ganske bra etter mdma, åpnet meg opp til meg selv, som jeg er født på nytt men er ikke helt vant til tilstanden. Jeg skal starte å male igjen å vise norge hvordan det ska gjøres for det er så mye dårlig kjedelig kunst.

Har noen opplevd knitring i hodet? Som noen pjusker med deg, er så sykt deilig. Men hater å gå ut, må ha briller hette og headphones fordi trynet henger, går å ser meg i speilet sikkert 30 ganger i døgnet for å se hvem jeg er. Går i ett slags kraftfelt,bobble som er epic. Det er sånn det skal være.

Er ikke redd døden heller, er det vanlig å høre stemmer før man skal sove?, Tror tankene mine er tvangstanker som minner meg på hele tiden at jeg skal være syk. Jeg klarer ikke å stoppe det, kroppen gjør det selv og jeg ser på fra en annen vinkel å lurer på hva faen er det denne jenta holder på med. Hvem er jeg? Hvordan bytter jeg tilbake til meg selv? Eller er det noe som ordner seg over tid? Psykopat? Hypokonder? Blanding av alt? Spredd utover, fragmentert hjerne. ?