Jeg har jo ikke hallusinasjoner. Blir jeg lurt av de i rundt meg om at jeg har det bra når jeg ikke har det bra? Folk oppfører seg fint til meg men gjør de det så jeg ikke skal vite att jeg er syk? Nå ble jeg stresset og fikk noia. Faktisk tårer i øynene fordi denne posten gir ikke mening en gang. Jeg er ganske vant til å leve slik, det går jo fint bortsett fra merkelige tanker som jeg vet er urealistisk men jeg tenker fortsatt, kanskje? Er det ikke lov å føle seg bedre en de i rundt seg? Jeg venter på at noe stort skal hende, det er noe jeg skal brukes til i denne verden, noe viktig. Ofre seg selv for noe større f.eks . Kjenner du ikke att noe stort er på vei til å hende? Altså i denne tilstanden her kan jeg gjøre alt, er ikke bekymret for noe, eller litt. Tror kanskje dette er virkelige meg, men kanskje ikke? Herregud nå ble det rot. Føler jeg bare roter hele tiden, finner ikke nor ståsted om hvor jeg skal jobbe i fra. Det kan være at jeg har fått en bredere bevisthet og jeg får inn mer info om det i rundt meg en før men har ikke helt klart å bruke de riktige verktøyene. Tar tid å lære seg det tror jeg