Slik jeg tolker det menes at mennesker har mulighet til å overstyre biologiske impulser vha logikk eller argumentasjon. Ikke at vi nødvendigvis kan eller bør ignorere biologiske drifter.

Overhodet ikke. Teoretisk kanskje, men i praksis i dagens samfunn, no way. Men det er vel det man har venner for? Man trenger ikke være romantisk eller seksuelt tiltrukket noen for å få følelsesmessige behov tilfredsstilt.

Jeg er "for" monogami. Ikke fordi jeg mener utroskap er moralsk forkastelig i seg selv, men fordi samfunnet vårt er lagt opp som det er. I en ideell verden hvor økonomi, sosial status og trygghet ikke spilte inn i det hele tatt ville jeg kanskje foretrukket polygami.

Du sier du synes det er absurd at en bj på et julebord skal sette kjernefamilien i fare. Prinsipielt kanskje, men når man ser på risikoene ved å tillate partneren sin å ha flere elskere blir det rimelig rasjonelt i mine øyne. Jeg ville følt meg enormt sviktet om partneren min med vilje og viten valgte å dele intime øyeblikk med en annen mann istedenfor meg. Om det var en mer "heat of the moment"-ting ville jeg vært mer tilbøyelig til å akseptere det, avhengig av situasjonen så klart.