Såvidt meg bekjent foreligger det ikke noe bevis (i betydningen "evidence") for hva som kan sies å være mest naturlig for mennesket, og en kan fint grave i forhistorien og genetikken vår og finne argumenter både for og mot monogami. Det er i grunn ikke så viktig heller, da vi har kapasitet til høyere tenkning og kontemplering av etikk og moral langt utover hvilke egenskaper og oppførsel vi er predisponert for. Det stemmer nok at de fleste samfunn gjennom menneskets historie ikke har vært strengt monogame, men praktisert en variant av polygami (hvilket nesten utelukkende har betydd en mann med flere damer), men det bør ikke ha noen bæring på hva som er moralsk greit i dag. Uansett, at et ideal er urealistisk betyr ikke nødvendigvis at det ikke er verdt å etterstrebe, hvis vi har funnet gode grunner for å gjøre nettop det. Så kan en jo diskutere i hvilken grad vi har funnet gode grunner for å opprettholde monogami.

Jeg kan være enig i at mange mennesker kanskje har lite forståelse for såkalte åpne forhold, der to mennesker har inngått et forhold med en avtale som ikke er strengt monogam. Denne mangelen på forståelse er selvsagt uheldig, men det gjør ikke avtaler tuftet på streng monogami noe mer eller mindre galt. Dette er i bunn og grunn en privat forståelse mellom to mennesker, og for dynamikken i noen forhold så er monogami ødeleggende og for andre vil det være motsatt. Det er med andre ord ingen grunn til å komme med en moraliserende pekefinger og fortelle hva begge parter skal og ikke skal gjøre i deres private forhold, hverken i den ene eller den andre retningen.

En må jo rett og slett finne ut hva som fungerer for en selv. Dersom streng monogami ikke er helt ens greie, og man har lyst til å kunne dele ut (eller få) den tilfeldige bj'en på julebordet, så er det flott og fint det, men da er det viktig at man ikke mister respekt for at en partner eventuelt tenker annerledes. Om dette er tilfellet vil det jo være et potensielt overtramp mot den andre part om man gir blaffen, og man har således handlet for egen lykke på bekostning av en annens. Det må jo generelt kunne sies å være en uting.

Monogami er en privat avtale mellom to personer. Brudd på denne avtalen, det vil si utroskap, er i min bok moralsk forkastelig. Hvis din holdning, Susa, er at ditt behov for å dele ut bj'er på julebord trumfer din partners behov og ønsker om det motsatte, er det nok best å forsøke å komme til en felles forståelse til fordel for begge, eller rett og slett finne en partner som tenker likt som deg.