View Single Post
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Først av alt, jeg har vært i kontakt med profesjonelle, men de tar meg ikke seriøst. Tror det er litt verre enn jeg klarer å uttrykke. Så jeg prøver å ser om noen her inne har opplevd noe lignende. Fordi jeg sliter skikkelig, vet ikke hva jeg skal gjøre rett og slett. Har røyket weed i 6 år. Mange år daglig, andre av og til. Har nå kuttet ut røyken fordi det skapte veldig mye problemer for meg.

To ting som virkelig plager meg:

Jeg sitter å strammer musklene i ansiktet hele forbanna tiden. Ikke bare litt, nesten som jeg lager en grimase. Det er veldig fucka. Strammer og strammer helt til jeg blir sliten. Nå er jeg helt matt i kinnene og kjeven fordi jeg strammer, også sier jeg til meg selv; slapp av. Så går det 10 sekunder igjen så strammer jeg hele ansiktet. Sånn kan jeg sitte en hel kveld. Spesielt ille er det hvis jeg konsentrer meg veldig. Men også uten at jeg gjør noe.

Andre er at hodet mitt føles tåkete og konstant stresset. Det er som hodet mitt sier; kom igjen, raskere raskere! Kjenner ut som jeg er i en evig stressboble. Har gått lenge uten weed nå, men det går ikke over. Det blir nesten verre. Klarer ALDRI slappe av. Det kjenner ut som jeg har et filter over bevisstheten min som gjør alt uklart og stressende. Skjønner ikke hva kroppen min driver på med. Er et konstant jag, «raskere, du må gjøre det raskere. Kom deg dit, fort deg» Klarer aldri slappe av. Sliter med å fokusere. Det er som noen sitter inni hodet litt å roper «LALALALALALA. Ikke at jeg faktisk hører det, men følelsen. Klarer ikke fokusere.

Er veeeeldig arvelig belastet. Har nesten en hel familie med Bipolar lidelse (far med bipolar lidelse) og flere med tourettes syndrom. Mange har slitt veldig psykisk. Begynner å bli litt bekymret for min egen helse. Er riktig alder til at slike ting kan begynne å blomstre.

Noen som vet hvordan man bipolar lidelse kan starte? Hva er det første man legger merke til. Har vært mer unipolar til nå. Stabilt nede, men jeg vet ikke.

Akkurat det med ansiktet er så ille. I mens jeg skriver dette sitter jeg å strammer så mye at jeg får vondt. Hva skjer???

Setter pris på om tråden kan få stå, fordi jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Psykologer sier jeg bare er emosjonelt skadet etter en hard oppvekst og at fryktsystemet mitt er helt ute å sykler. De sier jeg er veldig bevisst over min egen tilstand og har mye innsikt. Gjør alltid et godt førsteinntrykk, men det er bare bull egentlig. Er god på å holde maska og steller meg selv, kler meg pent osv. Men hva hjelper det meg liksom. Prøver ikke å skryte av meg selv nå, men tror folk oppfatter meg som mye mer stabil enn det jeg egentlig er. Tror ikke de skjønner hvor ille det er.

Kan det være rusrelatert? Har prøvd det meste av drugs som finnes i dette land minst en gang. Er 100% clean nå, men plagene går aldri vekk.

Dette ble veldig rotete, men jeg klarer ikke fokusere.
Vis hele sitatet...
Det er at når man har taget mange drugs og følt sig godt,afslappet,virkelig,super osv. Når man stopper,bliver det hele bare tomt og man reagere med en mærkelige opførsel og angst,rykninger,nervøsitet.Forstil dig en hund som kommer ud i friheden,efter lang tid i isolasjon.Du tænker også at dette er arveligt, men hvem ved! Havde samme problem, både mig selv og familie.Fik hjælp og det var ikke noget for mig! Pakket min rygsæk og tog til Sverige. Må jo sige at jeg fandt svampe på min vej og prøvte,viste ikke hva de var, men bare måtte. Efter 6 uger og helt clean, kom jeg hjem. Startet op igjen med drugs og pis,men det jeg vil fortælle er at man må ændre vaner og det er ikke let.