Beste måten å komme seg til offentlig psykolog er å få en henvisning til DPS fra fastlegen. Det er faktisk veldig givende å gå til psykolog, man kan lære mye om seg selv, og hvorfor man er som man er. De er også glade i å utfordre måten du tenker på for å gi deg nye perspektiver på ting. Jeg har fått mange aha-opplevelser der. Viktig med personlig kjemi mellom psykolog og pasient, men jeg har alltid truffet blink på første behandler. Om det skurrer kan du enkelt og greit bytte.
Privat så er det bare å ringe og få time. Det gjorde jeg med min første behandler. Det kostet godt over tusen kroner per time da... Og det er 10 år siden, sikker ikke blitt noe billigere med tiden.

Jeg tok LSD fordi jeg har vært nysgjerrig på psykedelika siden jeg jeg var ungdom. Prøvde første gang når jeg var et par og tyve år. Har kanskje rundt 30 turer på samvittigheten.
Opplevelsen av å ture er forskjellig fra gang til gang. Noen turer er mer spirituelle enn andre. Noen ganger har jeg bare hørt musikk og smeltet ned i en stol liksom, men den beste og mest innsiktsfulle turen var når jeg så/husket andre utgaver av meg selv. Som barn, ungdom osv. Da ble jeg faktisk litt bedre kjent med meg selv følte jeg. Det beste var at jeg også kunne få glimt av en slags.. Ubesudlet utgave av meg selv. Hvordan jeg egentlig er liksom, der mine opplevelser tidligere i livet ikke hadde preget meg, der jeg var en renere person. Utraumatisert på en måte, og det var både godt og vondt. Jeg var i ekstase samtidig som jeg hylte av sorg. Og da greide jeg et øyeblikk å tilgi meg selv.
Men for meg varer ettervirkningen av opplevelser på syre bare et par dager. Derfor er LSD ikke så mye verdt for meg hvis formålet er å få et bedre liv. Hvis jeg hadde tura hver helg kanskje det hadde blitt noe annet, men det orker jeg ikke.

Jeg er glad for at jeg gjorde det ja. Når jeg tar LSD med samboeren min blir vi veldig glade i hverandre og forståelsesfulle i flere dager etterpå.

Jeg kommer til å ta det igjen, fordi jeg elsker hvordan tankegangen endres på og det er fint å kunne betrakte seg selv med et mer nøytralt perspektiv. Rusen du får i kroppen er også voldsomt euforisk for meg. Men å bare chille og sette på favoritt albumene mine er egentlig det jeg liker best. Det spirituelle kommer bare av og til, og er ikke permanent, derfor synes jeg ikke det har noen verdi sånn sett for meg. Men det finnes veldig mange rapporter og anekdoter fra folk som har fått livene sine endret for alltid, i positiv retning. Så jeg vil si det er verdt å prøve.
Alle psykisk friske mennesker burde egentlig prøve lsd, hehe.

Du kan ture alene, men fraråder deg å gjøre det spontant første gangen. Finn et bra tidspunkt og sørg for å føle deg trygg så går det bra. Er du redd for å gjøre det alene kan du jo si fra til en venn du stoler 100 prosent på at du skal ture, og eventuelt ringe han hvis det er noe.
Du kommer til å få angst før turen. Det er helt vanlig. Det er pga forventninger og nervøsitet. Det har ingen innvirkning på turen, fordi når effekten begynner å inntre forsvinner den som dugg for solen.


Mdma er nor jeg synes er ekstremt oppskrytt til rekreasjon, jeg får depressive nedturer etterpå som gjør at det ikke er verdt det. Hvordan det er i kombinasjon med terapi aner jeg ikke.

Jeg Googlet mdma therapy og fant masse treff. Du kan jo også kontakte emmasofia-folkene. Er det noen som vet hvem som driver med dette så er det dem.