View Single Post
Sitat av esselte12 Vis innlegg
Jeg har opplevd akkurat det samme som deg, bare på fleinsopp. Jeg viste ikke hvem jeg var eller hva verden var, jeg var på tur til å kjøre til en bro og ta livet mitt, følte en trang til å gjøre det. Litt senere sovna jeg av og trodde kroppen min ikke eksisterte, føltes ut som jeg ble omgjort til pulver..

Var det ego død?
Vis hele sitatet...
Hvorfor skulle en ta livet sitt hvis en allerede er død? Det må jo ha vært noen rester igjen av deg som ikke døde i ego døden, og for å bli kvitt disse restene tenkte du å ta livet ditt.

Det nærmeste jeg har hatt noe som kan kalles ego død, er opplevelsen av å være en. Tiden forsvinner, skillet mellom den andre og jeg forsvinner. Alt er til her og nå, og alt gir mening i dette nået.

Men språksenteret mitt var fortsatt helt intakt. Jeg resonerte meg i ettertid fram til at dette var en opplevelse av tenkingen-i-språkets sanne natur. Der alle diskurser går i hverandre og er del av en enhetlig diskurs. Et ord inneholder i seg alle mulige samtaler overhodet, på grunn av at tenkingen egentlig ikke foregår lineært, tenkingen beveger seg fram og tilbake i det vi kaller tid, i dette øyeblikket, og konseptet "tid" er også noe som sees i dette øyeblikket.
Sist endret av Hans Høyhet; 7. juni 2019 kl. 07:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.