Her har jeg tre innvendinger.

1) Det ble sagt at det er slik en politistat starter. Ikke at det er endestasjon for den orwellske dystopi.

2) Etter din tolkning av loven, så er Brugata 100% innafor. OK, men hva om de om noen år velger å utvide sonens utstrekning? Hvor langt kan de gå før det ikke er greit mer? Argumentet fungerer like godt for et adskillig større areal. Hva med kvadraturen? Karl Johan med tverrgater? Jeg ser ingen opplagte skiller som en kreativ jurist ikke ville klart å slippe unna med.

3) Du påpeker, helt korrekt, at så lenge politiet forholder seg til lovverket, så er vi per definisjon ikke en politistat. Men det er litt tynt: Dersom lovgiver gir politiet carte blanche til å gjøre akkurat hva de vil, og de iverksetter ekstremt inngripende og repressive tiltak for å sikre ro og orden - du vet, forby store forsamlinger, overvåke alt og alle, visitere hvem som helst rutinemessig, vært ekstremt brutale og slike andre ufne ting - da har samfunnet blitt et totalitært diktatur. Det er en form for diktatur som man i dagligtalen ville kalt en politistat, siden dets mest fremtredende trekk var at politiet kontrollerte alt. At det rent formelt var en lovgiver med i bildet ville da blitt litt uinteressant siden denne tydeligvis hadde gitt avkall på alle ønsker og intensjoner om utøve sitt virke. Om det formelt sett er riktig å definere det som en politistat blir uvesentlig semantikk. Dette tror jeg egentlig du er enig i.

Forøvrig vil jeg legge til at politiet i stadig større grad minner om en stat i staten, og at lovgiver tydeligvis ikke har de helt store problemene med dette. Det er bekymringsfullt.

I og for seg en grei tanke, men når politiet samtidig leter grundig etter narkotika og straffeforfølger de som har det på seg, så fremstår det hele som grov misbruk av hjemmelen. Jeg er fullstendig klar over at de har sitt på det tørre rent juridisk. De bryter ikke loven. Men det er like opplagt at lovgiver har laget en hjemmel med et stort smutthull som politiet utnytter. Hadde lovgiver gjort jobben sin hadde dette smutthullet blitt tetta. For eksempel kunne politiet fått lov til å inndra dop de fant, men ikke lov til å straffeforfølge folk for det, eller benytte det som grunnlag for videre sanksjoner eller undersøkelser. I mangel av slike begrensninger fra lovgivers side burde utøvende makt tatt ansvar og begrenset seg selv på dette punktet. I alle fall hvis de ønsker samfunnets tillit. Jeg skjønner at politiet vil få narkotika vekk fra gatene, men noen av metodene de benytter er helt enkelt ufine. At noe er lov betyr ikke at det er riktig. Det de tjener på fjerne noen brukerdoser med hasj fra gatene drukner i den respekten de taper.

Takk for en god oppklaring.