Deres stemme mot min.
Mens jeg fortsatt har røsten i mitt bryst,
Skal jeg ikke tie om de døde.
Så rolig,
så stille,
så upassende.

Mens jeg ennå har røsten i mitt bryst,
Skal jeg tale deres drømmer.
Tale om svikene,
om stillhetens konspirasjon,
Alle de navnløse restene
av deres uselviske tjeneste.
Om deres lydløse smerter.
Mens jeg ennå har røsten i mitt bryst,
Kan de ikke stilne mine døde!

Siste setning har jeg litt problemer med å forstå betydningen av. Det er vel mest sannsynlig en form for spanskt uttrykk som har gått tapt i oversettelsen. Jeg støtter entropis forslag om å poste diktet på spansk også.