View Single Post
Hei,


Selvkjørende biler vil nok føre til at ulykkene kommer til å gå ned noen promiller eller prosent på motorveier og andre større veier hvor den aller største andelen av trafikken foregår.

Men hva med de mer ekstreme tilfellene? La oss si at man kjører i en snøstorm vinterstid, eller om man kommer ut for flom. I en snøstorm kan underlaget endre seg mye og det er få referansepunkter for bilens kameraer. Det samme i en flom, la oss si at det renner 3-5 centimeter dypt med vann over veien, nok til å kunne kjøre trygt, men med veldig få referansepunkter. En menneskelig sjåfør vil i disse tilfellene kanskje kunne ta noen kalkulerte sjanser og veie det opp i mot konsekvensene av å måtte bli stående fast, altså å kanskje snø inne i snøstormen eller å bli tatt av vannet om vannet blir dypere. For at en menneskelig sjåfør skal kunne ta disse avgjørelsene og gjennomføre kjøringen så må man naturlig nok ha en del kjøreerfaring. Men om man lar bilen kjøre selv i all hverdagskjøringen, da mister man jo denne erfaringen, og er man da ikke mindre rustet til å takle disse situasjonene?

Og hva med kjøregleden? Jeg vet to ting om meg selv; jeg liker å kjøre bil, gjerne langt, og jeg liker ikke å ta buss, heller ikke korte turer. Skal kjøring bli en slags rekreasjonsaktivitet slik som å ri hest, noe morsomt og litt risikabelt, men strengt tatt unødvendig? Skal vi alle bli busspassasjerer i våre egne biler? For meg virker dette som en passivisering av mange mennesker. Tenk at jeg kan kjøre meg selv omtrent hvor som helst i verden, (med litt hjelp av forbrenningsmotoren).

Har noen noen tanker om dette? Er jeg for pessimistisk?


R
Sist endret av Rul(l)er; 1. oktober 2018 kl. 00:29.