Første gang Hoffmann fikk i seg LSD visste han ikke hva som skjedde.Det skjedde på laberatoriumet. Han fikk en mild eufori, litt sterkere farger og lettere mystiske opplevelser som kunne minne om noe han hadde opplevd fra barndommen. Han mistenkte at han hadde fått i seg LSd-25 og bestemte seg for å prøve stoffet den påfølgende dagen. Han tok en minimal dose som han regnet med ikke ville gi effekt. Han var ekstremt forsiktig å tenkte å øke dosen de påfølgende dagene. Dosen han inntok var 250 mcg. Han fortalte dette til hans assistent. Dette viste seg imidlertid å være en veldig sterk dose, og Hoffmann bestemte seg for å sykle sammen med sin assistent hjem til sitt eget hus for å hvile ut rusen. I boka "My problem Child" (ligger i pfd format ute på nettet) beskriver Hoffmann denne opplevelsen. Han syklet hjem -mens farger ble svært sterke, og det føltes som om han syklet svært sakte og ikke kom frem til huset. Han begynte å freake ut på veien hjemover og var redd han ville bli sinnsyk. Han ba nabokonen komme med melk - da han håpte dette ville stoppe forgiftningen. Lege ble også tilkalt. Hoffmann var ute av stand til å snakke i lengre perioder av trippen. Da nabokonen kom med melk var hun blitt til en uhyggelig heks. Hoffmann fikk også ut av kroppen opplevelse der han observerte seg selv i denne sinnsyke tilstanden. Da legen ankom hadde de værste marerittaktige symptomene gitt seg og Hoffmann klarte å nyte deler av den gjenværende tripp.