Sitat av
_abc_
Men i det lange løp kan det bli en hel skog av unngåelseadferd der fokuset på å unngå triggere tar litt overhånd og snevrer inn hva en får til, og begrenser vår livsutfoldelse. Det virker som det som det er stort fokus på nå om dagen i behandling av ptsd er forskjellige former for eksponeringsterapi for å jobbe seg gjennom traumene og få lagt de bak seg. Av det jeg har hørt fra et par som har slitt med ptsd er eksponeringsterapi det som gjorde at de fikk et bedre liv der de selv kunne sette opp agendaen heller enn å være styrt av dagsform, unngåelse-adferd, angst og dissosiering.
Enig i det, men det er ikke alltid det passer øve på for å si det sånn. Flashback på jobb er f eks litt upraktisk. Eller min favoritt: Under bilkjøring.
Tror fagfolk bør kontaktes fremfor å forsøke å løse slikt helt selv, for det kan føre til en årelang kamp med stadig dårligere livskvalitet.
Tusen prosent enig i det. Selv om du som sagt ikke får noen ptsd-diagnose etter en liten uke, men det er sikkert lurt å få hjelp til å forebygge om man føler det er uhåndterlig.
Sitat av
SkurtNilsen
I min verden så har jeg alltid sett for meg flashbacks som noe så simpelt som veldig intense og ubehagelige minner man ikke klarer å fortrenge. Om jeg forstår deg rett så oppleves flashbacks altså mer som en jævlig ubehagelig reise gjennom tid og rom hvor man blir fanget i det ubehagelige øyeblikket som om det skjer akkurat der og da?
Det er i og for seg minner, men ikke integrerte minner. Så det blir løsrevne fragmenter som dukker opp uten sammenheng, og setter deg tilbake i situasjonen. Det er ikke nødvendigvis det at du
tror du er tilbake i tid og rom, men hjernen reagerer som om du er det.
Sist endret av *pi; 27. desember 2019 kl. 10:02.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.