Nei, det tror jeg ikke. Det vil si, jeg tror det er sunt at alle følelser vi har, også de ubehagelige, får ta sin plass, anerkjennes og uttrykkes, men jeg ser ingen grunn til at det skal være nødvendig eller ønskelig å handle på alt vi føler.

Jeg tror heller ikke at dette hatet mot kriminelle vi ikke har noe med å gjøre er noen reell, grunnleggende følelse vi har. Jeg tror som sagt det er en slags affektreaksjon på de virkelige følelsene som vi ikke vil forholde oss til. Hadde vi hatt et sunt og avklart forhold til dem, så hadde vi kanskje ikke hatt behov for å velge oss ut noen utvalgte offergeiter å henge all ondskap på før de kastes på bålet. For det er sånne mekanismer jeg tror er i sving her. Det virker ikke helt tilfeldig at konservative kristne fra bibelbeltet i USA er overrepresentert blant dødsstrafftilhengerne. De skal sjonglere Jesus og en kultur som ikke akkurat vender det andre kinnet til eller inkluderer alle Guds barn. Det kan kreve noen offer å få det til å gå opp, ser jeg for meg.

Det høres helt absurd ut at å la barn se halshogginger skulle gjøre dem mer rustet til å takle livet. Man skulle tro de ble avstumpet og traumatisert. Det er vel heller ikke noe som tyder på at folk var lykkeligere eller hadde bedre psykisk helse på den tiden.

At vi har et fjernt forhold til døden, og at det kan være uheldig, er jeg veldig enig i. Det får være tema for en annen tråd, tenker jeg.