Godt formulert, men selv ikke dette funker som argument. Første delen er grei nok; vi skjærer alle våre mørke sider ut, hiver de på bålet og vender oss vekk i avsky og alt det der - et slags renselsesrituale om du vil. Men hvorfor trenger vi dette ritualet? Fordi vi altså har disse samme lystene selv, men vet at vi ikke kan leve de ut om samfunnet skal bestå. Men ondskapen eksisterer beviselig i samfunnet og vi kan ikke ignorere den. Dette gir en ubehagelig kognitiv dissonans, og jo mer faenskap det er i samfunnet, jo mer må vi fri oss fra den, jo mer faenskap oppstår i kjølvannet - og jo verre blir det på sikt. Et samfunn som omfavner denne dissonansen slik du beskriver vil åpenbart bli verre! Forråingen av både kriminelle og "gode borgere" vil bli et særlig stort problem, for spiralen er selvforsterkende og jo mer jævelskap vi selv utfører, jo vankeligere blir det å overbevise seg selv om at skillet mellom de og oss er reelt. For ikke å snakke om all skaden den institusjonaliserte skammen vil medføre, eller hvor essensielt det vil være å holde ei maske hele tiden som igjen vil forsterke selvforrakten.

Som en ekstremt kortsiktig løsning vil det funke å la hatet løpe fritt, men på ikke særlig lang sikt vil selv det målet vi ønsker å oppnå - altså å fri oss selv fra vår internaliserte ondskap - bli ufattelig mye verre. Den slitne klisjéen om å pisse i buksa for å holde varmen kommer nok en gang til anvendelse. Selv med de sinnsyke premissene vi er nødt til å akseptere er det foreslåtte argumentet dårlig. Det skalerer hverken i tid eller omfang og vil totalt sett nok en gang virke mot sin hensikt.