Ja you and med both :-(
Misforstå meg riktig nå, men jeg er glad jeg ikke er alene om det her. Jeg unner ingen å ha det sånn. Langt der i fra, men å føle seg helt alene om det her, helt alene i hele verden.., det gjør alt verre. Jeg tenker som deg hver gang jeg våkner. Jøss, våkna jeg nå også. Ja da er det vel ikke farlig da. Jeg sovner mellom 05 og 07. Aldri før 05 tror jeg. Nå er det over halvannet år uten ordentlig god og sammenhengende søvn. Det tar knekken på meg det og :-(
Nå som hele ryggen har streika i tillegg, og feberen har meldt sin ankomst, vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Når jeg ikke klarte å prate i går, så ble jeg redd. Jeg hadde panikkanfall i flere timer. Trodde aldri jeg skulle overleve det. Jeg og ber mye. Andre ber for meg også. Det har hjulpet meg før, så jeg håper det kan hjelpe litt nå også.
Kan ikke jeg skrive sms til deg micke, for det er litt enklere. Eller på messenger om du vil? Jeg er snill altså. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene det her. Mange rare og vonde tanker nå :-(
Barnet mitt blir 5 år på mandag, og jeg er som det her og klarer ingenting. Det gjør så vondt :-(

Jeg skulle ønske det fantes en fasit. Gjør det og det da og da, så og så lenge, så går det bort. Da blir det bedre.
Det finnes ingen fasit, og alt mister sin mening. Det kan ikke være meningen at det ikke skal gi seg litt? Abstinenser skal jo for helsike ikke vare evig? Huff :-(