Uten at det er noen grunn til å gå nærmere inn på det, så er det én side i denne debatten som gang på gang stiller med fakta og fornuftige argumenter. Jeg skal ikke si at den ene siden er smartere enn den andre, men det er et veldig klart skille her ut ifra argumenter basert på fakta, og argumenter basert på følelser eller som rett og slett bare er dratt ut av baklomma. For min del, som en "tilskuer", er det forsåvidt greit at det blir så lett å se hvilken side det er verdt å høre på.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til mine besteforeldre forhåpentligvis får vaksinert seg trygt, og igjen kan få besøk og sosialt samvær, noe som har vært svært begrenset dette siste året. I tillegg ble jeg glad for å nylig ha fått melding om at vaksineringen planlegges i min by, og at man endelig begynner å se slutten av dette. Jeg er utrolig glad for at det har skjedd så fort.

I likhet med andre kjenner jeg en viss irrasjonell frykt rundt vaksinering, men ikke i noen betydelig grad. Alle andre vaksiner jeg har tatt i livet har gått kjempefint, og det gjør nok denne også. Jeg kjenner en mye større frykt, som jeg vil tørre å si faktisk er rasjonell, for uvissheten rundt det å få viruset. Spesielt fordi jeg har blitt fortalt at det er stor sannsynlighet for at jeg har ubehandlet astma (noe jeg virkelig burde få sjekka ut...), og selv om jeg er ung og i grei form, er det ingen som kan si hvordan en infeksjon vil slå ut hos akkurat meg. Enda større frykt kjenner jeg for mine foreldre og steforeldre, som alle er over 50. Jeg håper Norge klarer å øke tempoet av vaksinasjonen, slik at flest mulig slipper å være redd for, eller i værste fall oppleve, å miste sine nærmeste. Greit nok at veldig mange ikke blir betydlige syke, men jeg vil tørre å påstå at man trygt kan anta at enda flere ikke vil få betydelige bivirkninger av en vaksine. Det er lett for oss i Norge å se seg blind på dødelighet når våre sykehus i stor grad har klart å holde kontroll, nettopp fordi vi har vært flinke. Det virker derimot som mange har glemt militærkonvoiene som fraktet lik fra hardt rammede områder i Italia, og dette er bare ett eksempel på hvor ille det kan bli når helsevesenet mister kontroll. Og så kan man si mye om tiltakene som har blitt iverksatt, og hvordan de har rammet skeivt i distrikter. Jeg synes selv det er mye som kunne blitt gjort annerledes, men det er alltid lett å være etterpåklok. Det eneste svaret jeg ser på alt dette, i den nåværende situasjonen, er vaksinering, og jeg håper de som bastant mosttiller seg etter hvert vil klare å se litt lenger enn sin egen motvilje.