Klarer ikke å la være å tenkte på denne scenen i fra Midnight Express slik som dere holder på her;
https://youtu.be/shlBZZ-IQYY

Jeg forstår utmerket godt hva OP forsøker å formidle selv om språket er pretensiøst og unødvendig rotete. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig i det h*n sier, men h*n tar alikevel opp temaer som det har vært interessant for meg å tenkte på siden jeg først leste posten.

Eksempelvis er vi i bunn og grunn bare glorifiserte apekatter som bruker språket vårt til å opphøye oss selv til noe mer enn vi egentlig er? Finnes det ting i vår hverdag ("virkelighet") som språket er for fattig til å formidle? Eksempel; kan poesi virkelig beskrive kjærlighet?

Jeg er ikke i nærheten av å forholde meg til "virkeligheten" på samme måte som OP, men er gjerne med på å fundere på mange av disse tankene uansett. Hvorvidt vedkommende er psykotisk eller ikke ser jeg personlig ikke relvansen i.