Det kan være mange grunner til at folk ikke mye fikser lyd og ståk over lange perioder med tid. Alt fra angst, ME, tinnitus, asperger/autisme, de som innbiller deg at de er "høysensitive" og de som (kanskje?) er det - sjenansen og stresset er like reelt selv om placebo/nocebo måtte være årsaken.

Jeg sliter selv tidvis med frustrasjon rundt ståk og mas, men klarer meg greit. Bor rett ved en barneskole, og det er bare å lære å route støyen inn i "bakgrunnskategorien" til psyken.

Når det er sagt har jeg ingen problemer med å forestille meg et hypotetisk scenario hvor naboungene eller naboene generelt virkelig er så jævlige at flytting er det beste alternativet på langsikt. Når trampoline, skriking, drittbikkjene, bil på tomgang, kantklippere, løvblåsere, radioen på verandaen, grillfesten med hockeylaget og generelt hele verden gjør at man kommer i Falling Down-stemning.
Virker som folk her i tråden er bortskjemte med naboene sine!

Å skylde på at man er introvert, som sådan, eller at man vil ramponere en trampoline som førsteløsning på disse problemene er kanskje grunnen til de mindre sympatiske svarene.
Det er ingen tvil om at lydforurensing og masse bråk over tid kan føre til alt fra misnøye til dårligere helse, men samtidig kan man ikke bare gå å kvele naboen sin heller.

For de som virkelig sliter finnes det alt fra apparater til mentale teknikker man kan bruke mtp. støy - i tillegg til flere gode forslag i denne tråden.

Man har vel ikke annet valg enn å være pragmatisk (og diplomatisk), hvis flytting er eneste alternativet må man gjøre god research på forhånd!