Hei tøffetom. Jeg er ny på freak. men når jeg leste tråden din følte jeg at jeg må skrive en oppmuntring. Du skriver og jeg kjenner meg igjen!

Ting vil bli bedre og det er fullstendig mulig og komme tilbake og takle livet på en god måte uansett va vi har gjort. Det må vi bare tro på!

Jeg er selv ex-heronist. Jeg begynnte med hasj selv etter vidregåenden. Når jeg var lærling så begynnte jeg selge i ganske stor skala i midt-norge. Uten å bruke selv jeg ble vel først avhengig av pengene og spenningen av å frakte. Så skjedde litt ting i privat livet å jeg brukte da selv itillegg til salget. Røkte da i mange år. Å da begynnte jeg selvfølgelig å ta piller i tillegg. Så etter noen år med blandingmisbruk hasj/benso/morfi.n så ble jeg lagt inn på psyk avd sykehus. Og jeg innså hvor lite hasj egentlig ga meg når jeg hadde tatt morfin/benso så da på sykehuset bestemte jeg meg for aldri mer ta hasj! Og har ikke røyka siden!

Men når jeg ble skrevet ut fra sykhuset tok jeg mitt livs dumeste valg. Jeg sa opp leilighet. og lånet litt penger av bestemor pakket en ryggsekk og satt meg på nattbuss til oslo.

Der ble jeg i 5år (herointåke) jeg bodde første årene med venner på sofa og litt rundt om. Klarte å ta i bruk mine gammle salgs kunster å tjene nok til å dekke forbruke av heroin/benso. Di siste 2årene var helvette på jord. Jeg ble syk leversvikt. Inn og ut av sykehus. Venner som døde av overdoser. Kniv ran. Jeg ble banket opp når jeg lå og sov i et parkeringshus. Jeg nådde bunn i livet. Mange mislykka forsøk på rusbehandling. Og ting gikk bare en vei og fire overdoser på en uke.

Etter den ene overdosen så var jeg så nedkjørt rundt 42kilo og så sliten jeg aldri før har vært. Jeg fikk lov å komme å bo med en dealler/venn som jeg har sammarbeidet med tidligere. Han hadde vært med på et opplegg som hadde kjærtseg hvor noen kilo cola hadde forsvunnet. Han følte seg tryggere om jeg kunne bo med han når jeg prøvde å komme meg på beina. Men som alt annet denne tiden gikk dette til helvette også. En dag hvor jeg kom hjem etter å fikset meg en fiks så var han stille og rar. Jeg spurte va som foregikk men han var tilbake holden med informasjonen. Seinnere på kvelden sa han at di som eide stoffe var ute etter han. Jeg så jeg kunne hjelpe han med penger/ å hjelpe han selge å få inn penger. Neste dag så gapte han over hagla å trykte av. Døde mens jeg sto å laget frokost på kjøkkenet.

Jeg ble etter noen dager i politi aresten. innlagt på psyk avd 3månder. Så vidre til trondheim på rusbehanling. Jeg skreiv meg ut ganske fort å reiste tilbake til oslo for å sprekke. Det gikk 3uker.

En dag skulle jeg på prindsen sprøyerommet å få skuddet mitt. Hvor jeg traff en sykepleier og vi pratet i 2timer om alt å ingenting. Jeg var så ødelagt på dette tidspunktet både psykisk og fysisk. Sykpleieren ba meg ringe mor min å be om hjelp.
Jeg hadde ikke pratet med mor på 4år på dette tidspunktet.

Men jeg fikk låne telefon og tok denne telefonen samtalen jeg har grudd meg for i årevis. Men mor tok telefonen og det gikk over allforventning. Jeg gråt som en liten jente haha.

Jeg å mor ble enig om at jeg skulle pakke sammen det jeg hadde i oslo. Og at hun skulle komme og hente meg.

Hun kjørte 45mil enkel reise for å hente meg. Jeg kjøpte meg 10g heroin som jeg tok med meg til vestlandet.

Jeg fikk lov å bo med mor første tiden til jeg hadde fått ting på plass. Mor ble med meg til legen i håp om at di skulle skrive ut morfin frem til en lar søknad var behandlet. Men i disse små plassene i midt-norge så vet di ikke en gang va heroin avhengihet er. Jeg fikk blankt nei å av overlegen her!

Så her begynnte ting å virke umulig jeg var snart tom for medisinen (heroin) og alle vi spurte ville ikke hjelpe. Vi tok kontakt med rusteam men di hadde bare hasj/speed/benso avhengige. Og viste svert lite hvordan di kunne hjelpe meg. Di spurte om siden jeg var ung har brukt heroin i 5år så tåler nok kroppen din disse abstinensene godt.

2dager senere kom jeg tilbake til rusteamet ilag med mor. På dette tidspunktet så hadde det gått 24timer siden jeg hadde tatt min siste dose heroin å var tom. Jeg hadde vondt i kroppen og frøys jeg tryglet om å bli innlagt på sykehus å få morfin. Men under dette møte ble jeg værre og fikk et epteleptisk anfall og det skummet utav munnen min. Jeg ble hentet av ambulanse. I ambulansen fikk jeg hjærneslag og var klinisk død når vi nådde sykhuset.

Etter 4dager i koma Så våkner jeg liggende i resperator og med morfinpumpe som gir x antal miligram i timen.

Nå endelig blir jeg trudd. Og ble overført til psykisk avd hvor jeg får morfin i på vente av lar oppstart.

Nå har jeg fått subutex. Etter at jeg ble så dårlig fysisk av metadonen.

Nå er jeg 5år rusfri. Og er forlovet på mitt 4år. Og bor i en koslig bygd i mitd norge. Jeg har ikke hatt en eneste sprekk enda.

Lar behandlingen fungerer veldig bra. Det var litt kjipt i starten med henting av medisin hver dag. Urinprøver hver uke.

Men nå henter jeg kun mandager og tar bare stikk prøver.

Jeg og kjæresten er glad i å reise og tilbringer det meste av vinterene i spania/gran canaria.

Dette ble veldig langt. Men jeg ønsker at du også skal finne din vei utav dette stål grepet det jevlige stoffe heroin har på oss avhengie.

Jeg heier på deg å alle andre som prøver å komme seg ut av det! Lykke til dette fikser du tøffetom