View Single Post
Først og fremst vil jeg gratulere deg med at han er ærlig om misbruket. Da kan du jo ta din hatt å gå. Og det bør du. Jeg visste ingenting, og flytta sammen med en sånn. Det var hyggelig en kort stund, men så kom helvetet med tiltaksløshet, aggresjon, psykisk vold og psykotisk paranoia. Og alt var "min skyld" ja. Innimellom var det unnskyldninger. Jeg trodde han "bare" var alvorlig psykisk syk. Men det viste seg å være en del av et amfetaminmisbruk (som også omfattet salg av amfetamin, forresten). Han gikk fra en snill og god kjæreste til....ja hva skal jeg si? Min verste fiende. Jeg forstod at jeg måtte flytte da jeg skvatt hver gang det gikk i døra. Han løy om alt, til og ned når det var helt åpenbart at det han sa var usant, stod han fast på løgnene. Aldri mer!