Jeg var samboer med en sånn, visste ikke om det før vi flytta sammen, trodde det var mest festbruk før det. Bagatelliserte det hele tida, er jo bare på fest, okei hjemme også visst men bare en gang i blandt når han drikker, okei han drikker faktisk ganske ofte men det er fortsatt bare når han drikker, oops nå gjør han det uten å drikke også, faen nå har han begynt å bli aggressiv og voldelig og skylder på rusen, faen jeg tilgir og han fortsetter å brøle og slå men han ser ikke problemet fordi han sier det ikke er han men rusen. Jada, jada, han skulle slutte, endre seg, løfter i lange baner for han ville ikke noe annet mer enn å ha det fint med meg vet du, vi skulle jo gifte oss og få det så fint og bra vi ja, men det samme skjedde igjen og igjen, jeg levde i et helvete til slutt og slo opp. Noen måneder seinere lovet han at han hadde klart å slutte, ok , ny sjanse da, var jo så glad i han, ville at det skulle funke, men han hadde ikke sluttet, bare funnet andre metoder for å prøve å skjule det. Så da hadde han blitt både amfetamin og pilleavhengig og prøvde å finne en balansegang mellom der for at ingen skulle oppdage at han var speeda.
Det var sykt bortkasta blod, svette, tårer, tid, tro, håp og kjærlighet, for å si det sånn. Å være sammen med en rusmisbruker får man et liv prega av at rusen står i sentrum, uansett hvor sårende løgner og hvor sårende utmattende dobbeltspill det blir for kjæresten(oss).

Ikke kast bort de beste åra i livet ditt på en fyr som ikke er bra!