View Single Post
Originalt skrev jeg det på trøndersk, så tenk trønder når du leser.

"Et Stille Vann"

Et stille vann, rosebelagt i solnedgang.
Ei jente med vakkert navn, stråle som soloppgang.
Et fantastisk sinn, det vakreste man kan finn.

Et stille vann, opplyst av stjerneskinn.
En merkelig vind, bringe følelsa som itj forsvinn.
En vanlig mann, som bringes inn i vanskelig tilstand.

Et stille vann, forankra i måneskinn.
En forelska mann, drømme om ei jente perfekt for ham.
Mange følelsa han burda vist, men en stor redsel for å bli avvist.

Regndråpa i fritt fall, et stille vann i svakhetstilstand.
Ei jente vakker som stjerneskinn, den vakreste jenta man kan finn.
Ei jente med et fantastisk smil, for dæ kunna æ gått tusen mil.


Tråden inspirerte meg, så jeg legger ut et til:


"Fortapt savn, vond som regnfull midtsommernatt.
Langsom tomgang, etterfulgt av djevelens seierssang.
Ødelagt sinnsforstand, som kraftslag i svart vann.
Flagg på halv stang, vekttap på tjue-en gram."
Sist endret av T.J; 3. februar 2014 kl. 21:34. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.