Sitat av
prick
Har nå gjennom 12 års daglig bruk, uten en eneste pause, men ved "fornuftig" bruk i mine øyne (aldri noe før all jobb, plikter, trening ol er gjort) tatt steget til å slutte. Forholdt meg til et forbruk på ca 0.5-0.8 daglig.
Tanken på ikke fyre når jeg er ferdig med det dagligdagse, gjorde meg så stresset og rastløs at jeg klarte aldri å legge det fra meg. Som sagt, ikke en eneste pause på 12 år.
Er nå inne i min 3 uke etter spontant stopp, og det har virkelig vært 3 uker med berg og dalbane, men jeg har nok virkelig godt av det her. Jeg begynner å kjenne meg mer levende igjen, uten tvil. Det som jeg derimot ikke finner positivt er noe de fleste andre liker godt, som drømmene. Herregud for noen mareritt jeg opplever, og jeg må gjerne bytte på senga hver natt da alt er helt gjennomvått av svette, selv etter 3 uker.
Jeg har heller ikke lagt til meg en vane å ta en pils eller noe annet for å døyve det her. Kan virkelig kjenne på suget etter å røyke flere ganger hver eneste kveld, men det er litt hardt mot hardt nå.
Kan til tider føle meg ekstremt nedstemt, mens i det neste øyeblikk så kjennes det virkelig ut som en seier og jeg føler en genuin glede jeg ikke kan huske å ha følt på veldig-veldig lenge
Kjenner meg virkelig igjen i dette, allefall dette med mareritt!
Marerittene mine var helt absurde.
Jeg røykte selv i 12-13år mer eller mindre hver dag, helt til i fjord.
Og hver gang jeg måtte ¨brekke av¨, så var det bare og forberede seg på kommende mareritt. Må og nevne alle våken-nettene med zero sjanse for og sove, samt niagara falls svette-tokter.
Jeg hadde ett veldig høyt forbruk da jeg hadde nonstop tilgang i mange år. Lå på alt ifra 1-5g +- dagen.
Uansett, jeg mener det beste er og innse at det er greit og skal ha pause og/eller slutte.
For så og bare -slutte ta pause. Bit tenna i hodeputa, og innse at de kommende netter/uker er baksiden av medaljen.
-Alt som går inn i kroppen, skal ut igjen
Lykke til, til alle som skal brekke av eller slutte.
