Har selv hatt dette problemet i alle år, men spesielt i voksen alder. Man føler seg nesten til bry for andre i ny og ned for at de hele tiden må dra igang samtalen. Noen perioder er værre en andre og andre dager er ikke sosial angsten til stede i det hele tatt. Det er også visse mennesker som trigger det mere en andre, feks folk det er lenge siden jeg har pratet med. Det mønsteret jeg ser som hjelper betraktlig for min del er nok søvn, trening og et ok kosthold. Det er viktig og være opplagt så hjernen er på topp! Det sosiale er også en kvalitetsvare. Dvs at jo mere man trekker seg unna det jo dårligere blir man på det. Kanskje det er en idé og finne en arena du er tryggere på? Min feks er kampsport. Sosial angsten min er aldri til stede der fordi alle som er der har det som en felles interesse og det er lett å holde samtalene flytende når man kan snakke om noe som intresserer seg, og noe man har peiling på som man kan snakke om med selvtilit. Og når man gjør det feks 3 dager i uken, så blir man mere komfertabel med å snakke med folk generelt utenfor sin arena også fordi man har fått litt trening i og holde øyekontakt osv. Et annet triks jeg bruker vist jeg treffer på noen er og få de inn på et tema om seg selv som de syntes er interessant å prate om, for da går kjeften demmes i ett og jeg trenger bare stå å jatte. Vist du feks røyker mye hasj hjelper dette svært lite også. Det var min nemesis i mange år, sosialt selvmord. Man nå eksponere seg for ting man syntes er ubehagelig. Har man høydeskrekk, hopp fallskjerm. Er man redd for slanger, dra til Oslo reptilpark og hold en. Er man redd for å prate med folk, så prat med folk! Tren hodet til at dette ikke er noe å være redd for! Alt kan trenes, men man må dedikere seg til det! Og det tar tid, men det blir definitivt bedre med tiden! Og vist man får følelsen av at du er til bry for andre når dere prater, så er jo den andre personen minst like mye til bry for deg! Blir det pinlig taushet er det ikke nødvendigvis din feil, det bare føles sånn!