Litt usikker på hva du mener her, men det er noe som heter solipsisme. Som Descartes så treffende konluderte - "jeg tenker, altså er jeg" - så kan du være sikker på 'du' (hva enn du måtte være) i en eller annen form eksisterer. Men resten av universet kan du ikke være sikker på. Detter er utgangspunktet for solipsisme. Da kan du stole på alt vi vet om matematikk og logikk, men ingenting annet, og for alt du vet kan resten av universet bare være en drøm.

Jeg mener forøvrig at ateisme er et veldig dårlig ord. Jeg foretrekker 'ikketroende', der er det ingen tvil: det er ikke plass til tro noe sted i min virkelighetsoppfatning. Skulle jeg få håndfaste beviser på guddommelig eksistens ville jeg selvsagt akseptere disse, men det ville da ikke være et spørsmål om tro.