Drømmen rundt de siste 10 årene har vært å ha tvilling jenter. Litt pussig historie egentlig jeg er ofte sanndrømt. Så når jeg ble sammen med min siste norske ex så begynte plutselig 2 tvillingjenter med skjeve øyner og brun hud å dukke opp i mine drømmer. Så jeg tenkte for meg selv ja vel da blir det adopsjon her da. Vel årene gikk forholdet tok slutt. Nå er jeg gift Filippinsk og de skjeve øynene fikk plutselig en ny mening. Skjønte poenget til slutt gett. Håper på jenter for de er generelt roligere og siden mitt handicap ikke tillater de store krumspringene i aktivitets nivå så er det enklere å være pappa med på leken.
Men klart får jeg gutter så kommer jeg alltid til å sitte ringside og se på både volleyball, basketball osv som interesserer Filippinske gutter. Er bare vanvittig mye vanskeliger for meg å være den kule pappaen som blir med på leken. (men utfordinger er til for å løses). Jeg skal i allefall være den hvite kule pappaen med langt bukke skjegg som kjører sine barn på skolen i en trike uansett kjønn på barna.

Tenker også på adopsjon fordi at for meg så er kjærlighet til ett barn viktere enn blodsbånd. Så alle barna vil bety akkurat like mye for meg i dagliglivet og bli behandlet likt på alle vis. Og er det en ting det er nok av på Filippinene så er det foreldreløse stakkarer som virkelig trenger kjærlighet fra noen som vil dem godt.