Lest som fiksjonen det er, så er jeg helt enig, men det er hele problemet. Jeg kan ikke noe om de to sistnevnte tekstene, men de to første sier eksplisitt selv at dette er sant, og ikke bare det - men det er moralsk riktig det som står der. Igjennom flere tusen år har det ikke vært noen mangel på gode forfattere, diktere eller andre skriblere, og i så måte er det enda mer utrolig at nettopp bibelen og koranen har fått særstillingen de har.

Det er ingen som har tatt til orde for å ta fra noen sin religiøse tro, den stråmannen skal du få argumentere mot i fred. Diskurs rundt religion går sjeldent ut på at ateister vil frata religiøse troen, selvom religiøse elsker å fremstille det som at å fremføre argumenter for at gud(er) ikke eksisterer, er å ønske å frata noen deres tro. Det er det ganske enkelt ikke sånn det funker. For øvrig må du også tilskrive religion de negative sidene om du skal gi de positive. Skal du gi de indre sjelero må du også tenke på de som har utviklet alvorlige psykiske lidelse pga. religiøs doktrine. For hver person som går hjelp av misjonærer må du huske alle som ble nektet hjelp fordi de hadde feil religion. Sett opp regnestykket med pluss og minus før du påstår at noe er positivt.

Det går helt fint å nyte både religiøs kunst, poesi og bøker uten å tro på de. St. Peters kirken er ikke noe mindre vakker bare man dropper å tro på at en allmektig diktator har født deg med synd og kommandert deg til å bli frisk.