Dette er ikke et svar, det er heller en gjentakelse. Når begge to forsøker å svare på samme spørsmål, er de motparter. Konkurrenter. Noen av spørsmålene har forandret seg fra tid til annen, men i bunn og grunn handler dette fortsatt om konflikter i måten ting blir besvart på. Hvis ikke, er jeg spent på hvorfor.

Jeg må si meg enig med OP. La gå at vi ikke har endelig bevis på en gud - men vi har ikke engang den ynkeligste filla av bevis på det meste av det bibelen hevder om "Gud" - ikke minst at han eksisterer. Det aller meste vi tenker på som rasjonell tankegang går ut på en mer eller mindre vitenskapelig måte å se ting på: det er tross alt grunnsteinen i all vitenskap. Når vi da har en påstand om at det finnes enn allvitende, allmektig og godhjertet skapning der ute burde dette være ganske lett å bevise.

I tråder som dette liker jeg som regel å namedroppe Epikur. Jeg regner med de færreste vil benekte at det finnes "ondskap" i verden. Mord, krig, sult, hat, tortur, grådighet, barn som får beinkreft, homofile som gifter seg...

Og Epikur sier følgende: hvis ondskap eksisterer, må Gud ha makten til å forhindre det, for han er allmektig. Han er godhjertet og uendelig tilgivende, og vil derfor ønske å forhindre det. Hvor kommer da all denne ondskapen fra?

Det jeg vil spørre deg mest av alt om er dette: hva slags rasjonell tankegang er det du mener er kompatibel med en tro på Gud? Kan man, på en rasjonell måte, forene Guds eksistens med Epikurs paradoks og andre versjoner av "The Problem of Evil"?