Sitat av
bennnern
Du skriver at bevisthet er knyttet til det konkrete arrangemanget av partikler og koordinatene til det bestemte arrangemanget av partikler.
Samtidig virker det som du går utifra at en bestemt bevisthet kan eksistere over en tidsperiode, altså er ikke en bestemt bevisthet et bestemt arrangement av partikler, men uendelig mange arrangement av partikler som skjer etter hverandre.
Et "arrangement" kan også gå over tidsdimensjonen. Jeg presiserte tidligere at bevissthet etter alt å dømme, og på en eller annen måte, er knyttet til fysisk prosessering av informasjon, og ikke et statisk mønster av partikler.
Sitat av
bennnern
Si at vi tänker oss to scenarier etter at klonen har blitt laget. I det første scenariet går klonen bort til et punkt midt mellom kloningsmaskinene. I det andre scenariet går originalen bort til det samme punktet. Dersom en bestemt bevisthet er knyttet til et antall arrangement av partikler på bestemte kordinater på et bestemt tidspunkt vil jo den ene klonen, i det første scenariet, bli den samme bevistheten som originalen i det andre scenariet.
Den eneste måten jeg kan se at de to ulike personene som kommer ut av maskinene ikke har mulighet til å bli den samme bevistheten er at en bestemt bevisthet er knyttet opp mot atomene den er laget av. Har vansker med å forstå hvordan du kan komme fram til noe annet om bevisthet kun er arrangement av partikler.
De blir like bevisstheter, men ikke én og den samme. Det er to separate fysiske instanser – to separate, men identisk tilsvarende systemer. Slike systemer er bevisste. Nå finnes det to av dem. To systemer hvor hvert av dem er bevisste. At vi kan tenke oss at de divergerer nødvendiggjør jo at de er to separate, men like instanser. Fysisk og følgelig også subjektivt.