Hei!
Jeg trenger noen gode råd.

Har over lengre tid nå slitt med at jeg er konstant deprimert og sliten. Hverdagen har blitt et konstant ork og jeg sliter virkelig med å ville dra på jobb og generelt fungerer ikke i hverdagen.

Egentlig så elsker jeg jobben min og har kommet utrolig langt, men føler det siste året så har vi fått ny sjef og hen er altfor uprofesjonell og kort fortalt så gjør jeg 50% av jobben til hen... Hen skryter av meg til andre hele tiden fordi jeg er så dyktig og at hen virkelig trenger meg. Og ja jeg forstår den fordi jeg gjør jo nesten alle arbeidsoppgavene til hen for en brøkdel av lønna. Samtidig når jeg ber sjefen fikse ting får jeg beskjed at ja hen skal fikse det, men det skjer aldri uansett hvor mye jeg purrer...

Nå har jeg drevet på slik i 4 år og fått en stilling nå som gjør at jeg på en måte har 4 stillinger i en. Dette gjør at presset på meg er utrolig stort og siden jeg er perfeksjonist så føler jeg aldri at ting er bra nok.

Jobb er det som konstant sitter i hodet mitt. Jeg får aldri ro. Er jeg ikke på jobb så blir jeg nedringt av de andre på jobb om spørsmål etc. Spiller ingen rolle om jeg har fri eller er syk, ringe gjør de uansett... Får de ikke tak i meg så sender de melding og ringer igjen senere også.

Samtidig er det ingen person som jeg har fått tid til å lære opp til stillingen min mtp. Ferieavvikling fordi sjefen gir ikke meg og en annen medarbeider timer slik at vi kan bruke det på opplæring. Så forrige ferieuke jeg hadde så var jeg på jobb 10t den uka for å fikse ting som de andre på bygget totalt fraskriver seg. Koselig med ferie! Nå skal jeg snart ha en ferieuke igjen og kjenner allerede at jeg er nervøs for den fordi jeg vet at det ikke blir ferie. Nedringt vil jeg bli og ikke få ro i sjela... Flere ganger jeg sitter mitt på natta i ferieukene og føler jeg må dra på jobb for å fikse opp i rotet etter andre...

Har prøvd flere ganger å bare legge jobb på vent til neste dag, men det går ikke fordi da er arbeidsplassen totalt kaos. Er også mye annet oppi det hele, men da blir det fort å skrive en hel bok.

Nå har det gått så langt at jeg griner hver kveld, jeg legger meg i frustrasjon og stress fordi jeg er redd for neste dag på jobb. Og jeg klarer ikke å sove om natten fordi da kommer bare alt stress, jag og mas i hodet mitt angående jobben ... Det går også utover forholdet mitt da samboer virkelig vil at jeg skal ta en sykmelding bare for å komme meg litt unna jobb. Jeg har tenkt tanken, men får meg ikke til å ta sykmelding for at jeg kanskje er utbrent fordi da vet jeg at det blir 1000ganger mer helvete når jeg kommer tilbake fordi ingen har tatt tak i arbeidsoppgavene mine... Sjefen selv klarer jo ikke disse oppgavene og da blir det bare liggende. Og dumme meg føler jo at dette er min skyld og vil jo da garantert komme på jobb uansett fordi jeg vet det er jeg som vil lide siden ingen tar på seg noe ansvar for å ordne ting..

Samtidig tørr jeg ikke å ta ut en sykmelding fordi denne sjefen har såpass mye makt at liker hen deg ikke mer så klarer hen å få vedkommende sparket. Skjedd 4stk på bygget der...

Hva skal jeg gjøre???

Beklager litt rotete innlegg, bare måtte få det ut en plass...