View Single Post
Du og jeg hadde noe eget
Det var alltid meg og deg
Vi var ut atskillige, men noe endret seg

Vi gikk hånd i hånd,
kjærligheten kom på løpende bånd

Hele kroppen strålte,
din kjærlighet fylte meg med måte

Du fikk meg til å smile og le,
så kjakene ble såre, men satan det
var verdt det

Nå er det bare smerte,
er det egentlig verdt det?

Det var alltid deg og meg,
nå går vi hver vår vei

Kanskje møtes vi på ny og kan gjenta dette,
nå må jeg la deg gå og kan ikke tillate deg å vente meg