Du har ikke noe annet valg enn å slutte. For meg var det "enkelt" da jeg ble paranoid og vrangforestilt med x antall ruspsykoser. Deprimert hadde jeg vært hele tida men det var først når jeg slutta at jeg innså hvor ille det var når jeg merka kontrasten etter jeg ble bedre.
Man VET at cannabis forværrer de psykiske problemene du har så det å ha selvdisiplin nok til å motstå lysten burde klarte å overstyre lysten til å røyke

Jeg prøvde å slutte mange ganger før jeg ble vrangforestilt og begynte å få langvarige psykoser og hadde en holdning om at hasj var ufarlig så 1 joint eller 5 ville ikke skade selv om man egentlig "har slutta", så da faller man alltid tilbake igjen. Så fikk jeg erfare at hasj kunne være farlig og faktisk ganske kjipt, og en med virkende faktor til at jeg hadde det jævlig og at livet gikk til helvete.

Å slutte er bare noe du må klare, det er ikke så vanskelig bare man har bestemt seg men det er viktig å slutta å oppbevare hasj også og å henge med folk som du vanligvis bare røyker med ellers blir viljestyrken lav. Etter et par mnd helvete med fysiske og psykiske abstinenser ble det nokså lett å holde seg unna når man har bestemt seg for det, etter 3-4 mnd fikk jeg kjenne at jeg ble bedre psykisk og etter litt over et halvår så begynte jeg å føle meg som et nytt og bedre menneske inni meg selv. Det var så jævlig verdt det å holde ut de første månedene selv om det var både hardt, tungt og ikke minst kjedelig. "kosen" og "tryggheten" min var liksom borte så jeg var i en fase jeg sleit med å finne mening men begynte å trene hjemme hver gang jeg kjente jeg fikk lyst til å sprekke og bestemte meg for å lage 3 nye matretter i uka som ble en belønnende og tilfreds effekt på hjernen, som hasjen før hadde vært.

Du har studentøkonomi og kommer til å spare flere tusen kr i mnd på å slutte om forbruket ditt er høyt, og da kan du få råd til å bo i en hybel for deg selv og ikke i et kollektiv siden det plager deg der. Jeg var fattig før men etter jeg slutta føler jeg meg rett og slett rik hehe.


Du klarer å slutte så lenge du vil nok og bestemmer deg for det og det vil hjelpe psyken din mega. Når du har klart å slutte så er det nok lurt å starte hos psykolog for mer hjelp men min erfaring er at så lenge man puffer er ikke psykolog noe hjelp i fordi man har så enveiskjørt tankemønster da og "sitter fast" i egen oppfattelse og apati.