Jeg bekymrer meg ikke om ledelsen ikke liker meg, det spiller ingen rolle. De liker ikke noen av de ansatte og ansatte er kun en utgiftspost og ikke en verdi. Ingen i ledelsen har gått noe som helst skole og er født og gift inn i dette. De har rævkjørt mange ansatte og hvis noen f.eks selger mye så de får en bra bonus så endrer de bare reglene for bonus så de slipper å betale ut så mye. De kan la folk gå som tjener inn millioner til firma bare fordi de ønsker litt mer. Når de står i plenum og forteller om hvorfor de sparker noen og at de har overvåket h*n så er det til å bli matt. Har holdt ut der fordi jeg ikke har en dritt med dem å gjøre og holder på med mitt, men man bygger jo ett godt forhold til sine medarbeidere over tiden man jobber og det er jo synd at de nå plutselig skal lide hvis jeg stikker/må gå. Det er jo også litt slik at jeg ikke pleier å skryte av ting/løsninger, men det er jo noen id**ter som gjør det og de blir jo sett på som kjempeflinke, men vi andre vet jo at det bare er tull. Dette kan jo være det sparket man trenger for å finne noe annet og bedre, klart at bedre blir det for værre er nok ikke mulig, men man blir jo litt skeptisk pga alderen og det er jo sikkert 25 år siden man sist søkte på en jobb.

Men litt konkrete spørsmål.

1. Man kan vel uansett ikke si opp noen selv om en avdeling selges?

2. Annsenitet er regnet ut fra tiden man begynte i firma som ble kjøpt opp? Det har med oppsigelsestiden å gjøre.

3. En stillingsbeskrivelse i en annsettelsesavtale er den gyldige beskrivelsen og ikke noe man finner på ut fra hva man har gjort den siste tiden, da burde man hatt en ny avtale?

4. Man tenker jo det værste med en gang, har prøvd å finne noe info på nav om det er mulig å ha en elektronisk kommunikasjon med dem om hva man kan gjøre og bør gjøre før man mister jobben, men finner kun ting om etterpå. Skal ringe dem på mandag men liker å ha ting skriftelig Noen tips?