Man trenger ikke nødvendigvis å skamme seg over det, men det er ikke dumt å ta et grep og prøve å gå ned i vekt uansett. Det er helt lov å være feit, men at det er usunt er det ikke tvil om.
Å være stolt av å være feit blir å dra den for langt, selv om man ikke trenger å skamme seg heller. Å idolisere usunnhet syns jeg er vanskelig og direkte teit.
Skam er sjelden en god motivasjon, men å ville bli en bedre utgave av seg selv, enten det er helsa eller talenter det er snakk om, er helt klart best i alle tilfeller.
Strive to become better!

Man trenger ikke nødvendigvis å skamme seg over det, men det er ikke dumt å ta et grep og prøve å gå ned i vekt uansett. Det er helt lov å være feit, men at det er usunt er det ikke tvil om.
Å være stolt av å være feit blir å dra den for langt, selv om man ikke trenger å skamme seg heller. Å idolisere usunnhet syns jeg er vanskelig og direkte teit.
Skam er sjelden en god motivasjon, men å ville bli en bedre utgave av seg selv, enten det er helsa eller talenter det er snakk om, er helt klart best i alle tilfeller.
Strive to become better!

Er glad i å lese avisen og ta meg en kaffekopp på morgenkvisten, men kjenner at det er en sak som går om og om igjen som irriterer meg.
Dette med å "hylle" fete mennesker som står frem og sier dem er stolte over kroppen sin.
Hvorfor skal dem fremstilles som forbilder?
Er ikke det like kynisk som å hylle undervektige damer på 40 kilo?
Når alt kommer til alt er det sunnhets ideal dette handler om.
Det er ikke greit å være feit, spes ikke hvis man har barn og fort glemmer at man er et forbilde.
Når jeg ser overvektige barn på 8-10 år som har trynet fult av ketsjup, kunne jeg ønske man kunne ringt barnevernet på lik linje som hvis man hadde sett blåmerker krype oppover armene deres.
Er jeg kynisk som føler det slik?