Vel, for meg framstår det umodent og korttenkt å ikke ønske å bo med en venn fordi du ikke ønsker å betale ned på lånet demmes. Det er omtrent alltid hyggeligere og enklere å bo med noen man kjenner, spesielt hvis man har bodd med dem tidligere og vet at man kommer overens over tid. Jeg har leid ut rom i egen leilighet og helt separate leiligheter til kamerater i noen år nå, og det har ikke oppstått et eneste problem, hvis man ser bort ifra at bestevennen min (og tidligere romkamerat) stakk av med søsteren min og flyttet inn med henne (hehe). Jeg leier ut til venner for hakket under markedspris (og er fleksibel) mot at de ordner med småtterier og inviterer på middag en gang i blant. For meg er stabiliteten og tryggheten i at noen man kjenner og stoler på disponerer leilighetene verdt et par tusenlapper i måneden.

Hvis reaksjonene er slik du beskriver dem kan det virke som om det er et visst element av sosialt hierarki med i bildet. Uten å påstå at det nødvendigvis er tilfellet; men hvis du befinner deg under vennene dine på den sosiale rangstigen kan det være at de føler seg ukomfortabel med at dynamikken skal endres, noe den trolig vil gjøre dersom de leier av deg. Ellers finner jeg reaksjonene deres noe irrasjonelle, ingen av mine venner har reagert negativt på noe som helst vis når jeg har foreslått at de skal leie fra meg. Tvert imot, de har vært glade og fornøyde med at jeg ønsker at akkurat dem skal leie hos meg.