Det er jo ingen grunn for ts til å føle seg utstøtt eller være sinna på foreldrene. Det er jo ts som har drete seg ut. Mot bedre vitende så valgte ts å fyre selv om han bodde hjemme hos more og far. Og han fyrte liketil på rommet sitt. Hjemme under foreldrenes tak. Da kan man ikke være butt burt. Da må man innse at man har gjort en feil vurdering. Enten kan ts forsøke å krype og lyve til foreldrene for på den måten å manipulere dem til å la ham fortsette å bo der, eller så kan ts ta den voksne avgjørelsen og starte sitt voksenliv på et skikkelig vis. Disse tankene om hevn, gi foreldrene en kald skulder, aldri mer snakke til dem, ødelegge for dem og what not synes du det er en voksen måte å håndtere dette på? Eller er det mer realt å flytte, på en ordentlig måte uten drama og uten å hate foreldrene? Eller synes du ts skal løpe sutrende ut å slamre med døren? Ts er ikke 14. Han er passert 20. En voksen kar.