OK, så du ser en påstand om noe overtroisk, og du gjør en observasjon som tilsynelatende bekrefter den. Den skulle gi påstanden cred, right? Vel, egentlig ikke. Det kan nemlig alltid være ulike årsaker til de samme observasjonene. Og hvis man bare leter etter mer av det samme, så finner man ikke ny kunnskap. Når vi går vitenskapelig til verks må vi først formulere en hypotese, altså en idé som kan testes. Når vi har gjort det forsøker vi å sette opp et eksperiment som har kapasitet til å falsifisere den. Altså: "Hvilket resultat av forsøk X vil indikere at min hypotese er gal?" Basert på resultatene vi får vil vi kanskje omformulere hypotesen vår. Eller kanskje vi gjør helt uventede observasjoner som får oss til å endre på teoriene våre på et overordnet nivå - det kalles gjerne et paradigmeskifte.

La oss ta et tulleksempel: Jeg sitter og leker med elektronikk, og ved et uhell kjører jeg for høy spenning på en kondensator. Den sier *poff* og rommet fylles i med en stinkende røyk. Kondensatoren min slutter etter dette å fungere. Jeg formulerer derfor en hypotese: Kondensatorer er fylt med en magisk røyk, og det er denne røyken som får de til å fungere. For mye strøm jager røyken ut.
For å teste hypotesen min tar jeg en ny kondensator fra esken og poffer den også. Når jeg har poffet 100 ulike kondensatorer, og alltid får samme resultat, så burde jeg vel kunne være ganske sikker på at hypotesen min er korrekt? Jeg har tross alt gjentatt forsøket mange ganger! Jeg har sprengt små kondiser, store kondiser, med ulik kapasitans og spenningsrating. Noen ganger måtte jeg til med høyere spenninger enn andre - dette forklarer jeg med at noen av kondisene har mer solide skall som holder røyken på plass. Jeg putter alle dataene mine i en pen tabell, og skriver side opp og side ned med observasjoner om mengde røyk fra ulike kondiser og plotter resultatene som grafer - det må da være godt vitenskapelig håndverk?

Feilen min ligger selvsagt i at jeg aldri forsøkte å falsifisere hypotesen min, jeg bare fortsatte å lete mekanisk etter nye eksempler som gir samme resultat. Dersom jeg virkelig hadde rett, og kondisen var fylt med magisk røyk, så skulle jeg forventet å se røyken sive ut hvis jeg dreiv en spiker igjennom. Men det eksperimentet utførte jeg ikke! Jeg bare kastet bort tida mi ved å gjøre mer av det samme.

La oss nå ta dette over på kvistgangen. Som Knask forklarer, så kan det være så enkelt som at du underbevisst egentlig har en god formening om hvor vannet går og at kroppen din "hjelper deg" til å innse det. Du kan selvsagt ikke se under bakken, men at en gravemaskinfører som har gravd opp og ned noen kilometer med vannledning opp gjennom årene utvikler en viss intuisjon for hvordan slikt pleier å ligge? Det er ikke veldig usannsynlig. Og da ser vi også hvordan denne hypotesen kan testes! Gjem noen vannkilder helt tilfeldig. Hva med 100 pappesker på rekke og rad, med et vannglass tilfeldig plassert under halvparten? La kvistgjengeren forsøke å spå om det er vann eller ikke under hver eske, og pass på at vedkommende som følger etter og noterer heller ikke vet svaret sånn at dennes kroppsspråk kan avsløre noe. Dersom ønskekvisten faktisk fungerer, så skulle vi forvente en veldig høy suksessrate.