Sitat av
*pi
Du står åpenbart med begge beina godt plantet i den biasfella du advarer oss mot. Der må du gjerne stå, men ikke forvent å bli tatt seriøst når du ikke deltar oppriktig i din egen diskusjon.
Årsaken er vell at jeg nå en gang endret mening angående tema, og da muligens føler meg større sikker i min sak. Burde være like åpen for å endre mening tilbake, så for all del, overbevis meg gjerne
Sitat av
*pi
Neste problem tar du opp selv: Om vi fjerner faktoren smerte, så er det fortsatt ikke greit for deg. Du bruker deg selv som målestokk, du vil ikke bli avlivet. Da må det bety at du mener ett av to, slik jeg kan forstå:
Vell, min mening er vell ganske irrelevant for debatten i sin helhet, men jeg burde vell likevell svare for meg og mine uttalelser.
For meg bunner det hele ned i at man ikke burde skade andre livsformer så langt det lar seg gjøre. Er fullstendig klar over at man er nødt til å være realistisk og innta føde på en eller annen form, men mener at dagens måte ved at man henretter uheldige vesener er, ja, uheldig.
Sitat av
*pi
Enten 1) at livet i seg selv er ukrenkelig. Det er galt å ta liv, fordi ditt liv er verdifullt og dermed er alle andre liv like verdifulle. Men det gjelder jo ikke alle liv? Ikke planter, sopp, bakterier og protister? Og heller ikke laverestående dyr. Hvorfor det? Hvorvidt de har nervesystem og føler smerte er jo irrelevant her.
For meg er ikke livet noe mer enn det det er. Om det nå er slik at mennesket skulle ha noen metafysiske egenskaper er det ikke utenkelig for meg å tilegne lignende egenskaper til andre livsformer såvell. Så jo, jeg ville sagt at det gjelder alle liv i alle slags varianter.
Sitat av
*pi
Eller 2) at det at du ikke ønsker å bli avlivet er det viktige her. Altså det at du er i stand til å ønske ting for fremtiden din. Her er vi inne på noe vesentlig om dyr. Dyr reflekterer ikke over fremtidsutsiktene sine. De er her og nå, carpe diem-vesener. Det som teller for dem er frihet til å leve ut sin naturlige adferd. De bekymrer seg ikke, og bytter ikke frihet for trygghet.
De har selvsagt instinkter som øker overlevelsen og unngåelsesadferd som holder dem unna skadelige ting. Slik unngåelsesadferd har til og med bakterier, så det trenger man ikke noe nervesystem, langt mindre noen bevissthet, for å mønstre.
Niks, jeg har intet imot å bli avlivet selv, gitt at det hadde skjedd for en god grunn, og det hadde skjedd momentant uten lidelse. Og en god grunn er ikke for smakens skyld... Foretrekker å leve med livets gode og dårlige stunder dog.
Kverulerende her, men må en ønske ting for fremtiden sin for å ønske og ikke bli avlivet?