View Single Post
Det er ikke minst for hensyn til pasienten. Hvordan er det å ligge fastspent på den båra? Når bortimot den største propellen du har sett virvler snø, lauv, jord og all annen smuss rundt om kring? Det er ikke så mye, som når man har satt tilt på bladene, og (skal) fly(r). Men det er nok, for at det blir ubehagelig lell.

Mens det lander og spesielt letter, er lufttrykket ned under der ganske stort samlet sett. Faktisk så pumper den viften ned omtrent like mye luft, tilsvarende helikopterets vekt konstant. Det er da verdt å ta med i ligningen, at røft sett så har luft ca. 1000 gnager volumet til vann.

En jeg kjenner hjalp politiet og redningsmannskap, med å finne to damer i skogen. Disse to damene hadde gått seg bort, den ene hadde fått et hjerteinfarkt, den andre hadde knekt et bein. Det han hadde å gå etter, var beskrivelsen av landskapet. Han fant dem rimelig fort, ringte politiet om hvor dette var og helikopteret kom. Men i den skogen gikk det ikke å lande, så det ble på en myr. Figuren her, bar disse fruene til myra. Når helikopteret skulle til å lette, ba de han om å gå et stykke unna. Han gjorde så, men tydeligvis ikke langt nok. Med den ekstra vekten av de to kvinnene, blåste helikopteret hull i mosematten på myra, så myrmøkka sprutet rundt der. Mitt i skuddlinja sto han, som hadde hjulpet dem. Han var helt neddynget, når han kom ut av skogen.

Historien er bare for å illustrere hvilke luftstrømmer, som fort kan komme fra noen rotorblader.