Hei!
Jeg starter alltid mitt første innlegg med ett hei. Jeg hadde en opplevelse da jeg var ungdom og jobbet på bensinstasjon. Jeg ryddet litt i kjøleskapene da min sjef kom i hui og hast forbi og vi kræsjet inn i hverandre. Han stopper opp, smiler og sier «Om forladelse». Da forsto jeg viktigheten det er å vise litt ydmykhet. Det kan gjøre så mye for ens dag å bare få ett lite hei.
Å «prøve rus eller sprøyter» er ingen reell tilstand. Man prøver ikke sprøyter. Man bruker opp kvota si - og det er ingen som veit hvor stor den er før den er brukt opp. For hver gang du bruker ei sprøyte, går du ett skritt nærmere absolutt anhengighet. Det kan gå en måned eller ett år mellom, det spiller fuck rolle
Det som skjer når noen prøver sprøte, er at de på den ene siden blir negativt overrasket over selve rusen og positivt overrasket over «hvor lite det passet meg». Videre skjer det ei ufarliggjøring som befester seg på tvers av hele bevissthetsspekteret, en prosess ingen intelligente ressonement, personlige forbehold eller sunn foruft kan reversere.
Jeg tror vi er litt like vi to. Selv har jeg utallige innleggelser på institusjoner, psykiatri og avrusning bak meg. De aller fleste med lite fremgang. Hver gang med større visjoner enn forrige gang. Likevel gikk det alltid dårlig. Rekorden på rusfri tid etter endt institusjonsopphold var omlag tre drøye kvarter. Det var tre lange kvarter.
Nylig har jeg kommet ut av ett lengre institusjonsopphold. Denne gangen med en litt annen holdning enn tidligere. Faktisk ikke så ulikt holdningen du beskriver her. Tidligere har jeg hatt store visjoner, konkrete planer og massive mestringstratergier for uttallige mulige situasjoner. For hver plan som skulle gjennomføres, måtte det eksistere diverse b, c, d og e-planer. Jeg måtte også huske på de grandiose grunnene til at jeg skulle være rusfri. Sannheten er at alle tidligere opphold utelukkende har vært et spill for galleriet. Ett eneste teaterstykke. Alt jeg egentlig ville var å dra hjem og fortsette som før.
Det la jeg fra meg denne gang. Denne gang gjorde jeg det enkelt. Veldig enkelt.
Gjennom mitt opphold bestemte jeg meg for å huske på 4 ting. 4 enkle ting:
Hvorfor skal jeg slutte å bruke rus?: Jeg gidder ikke mer.
Hva om jeg møter en utfordrende situasjon?: Gå tilbake der du kom fra.
Hva som jeg får lyst på rus?: Lukke øyne og tenk på dette (
videolink)
Hvordan skal jeg unngå å bruke rus? Bare la være.
Med disse 4 punktene teller jeg i dag 430 dager i total rusfrihet.
Med den erfaringen vet jeg at det kan oppleves tungt og vanskelig. Men det hele handler i hovedsak om en ting: Innstillingen din. Har du «ei dør på gløtt», har du åpnet for ei mulighet. Kanskje ikke i dag eller morgen, men senere. Mottar du bilder av venner på festligheter holder du nettverket åpent for ei gjenforening. Drikker du alkoholfri øl, er det som å lytte til porno på radioen. Selv om det ikke er the shit er det likevel ett element av det. Skift klær. Ikke kle deg som en gangster. Snakk og oppfør deg normal.
Disse tingene kan ha veldig mye å si på hvor du vil ende.
Jeg skal nå forsøke å være litt ydmyk og si at jeg forstår at det er ulike grunner til at folk bruker rus. Det er mye på veien som vil utfordre deg. Det er mange som sliter med ting jeg ikke har noe begrep om hvordan det er å stå i det. Det finnes mennesker med sykdommer og desperate behov som dekkes gjennom rus. Og mye av det vil jeg aldri forstå. Men likevel tror jeg at jeg har forstått essensen i det å lykkes med rusmestring: Innstilling og holding. Du må ville det selv. Og når du virkelig har lyst, da er du kommet langt!