Hei kjære freaks!
Nå har jeg lest et par tråder som lå på forsiden. Jeg følte plutselig et akutt behov for å fortelle dere at det faktisk er veldig lett å slutte.

Jeg har vært rusmisbruker i 10 år. Det startet med alkohol, og utviklet seg etterhvert til tabletter, så stoff, så til slutt hasj. Mye av informasjonen jeg trengte i forbindelse med inntak av rus fant jeg faktisk på dette forumet. Jeg har aldri prøvd heroin, og er veldig glad for det. Hvis du ønsker å slutte med heroin, så må du være OBS på at jeg ikke vet noe om hvordan det er å slutte med det

Jeg har gjort jævlig mye dumt. Hoppet på en sivil politibil. Truet folk. Svindlet folk. Gjort ID-tyveri. Svindlet forsikringsselskap. Ranet apotek. Slått ned flere av kjærestene mine. Løpt mot mamma med tanke på å slå henne ned, heldigvis var det noen tilstede som stoppet meg fysisk. Vært utro. Prøvd å få andre til å være utro med meg. Skremt familien min ved å ringe og si at jeg skal ta livet mitt, og så legge på og slå av telefonen.

Ja, lista er lang. Slike ting ville jeg aldri ha gjort om jeg ikke var på kjøret. Nå, ett år etter at jeg sluttet, plages jeg veldig med dårlig samvittighet for mye. Det er veldig plagsomt. Jeg har tatt kontakt med folk, bedt om unnskyldning, tilbudt dem en eventuell kompensasjon de skulle ønske. Faktisk var det ingen som ville ha noe kompensasjon. Alt de ville var at jeg ikke ruset meg lenger.

Det føltes ekstra godt da den ene eksen min sa noe sånt som "Ikke tenk på at du slo meg. Jeg var jo psyko og behandlet deg på en måte som gjorde at du ble sint.". Likevel sliter jeg enda med dårlig samvittighet for den ene gangen jeg lette etter henne på en ute-fest hvor det var mange personer på torget. Da jeg endelig fant henne, slo jeg henne ned, enkelt og greit. Jeg forstår ikke hvorfor jeg gjorde det. Hva i all verden, alt jeg ville var jo å finne henne, kysse henne og fortsette festen med henne.

Jeg var en idiot. En idiot som brukte rusmidler i et så stort omfang at jeg ble helt koko i hodet også. Huff altså, hvem faen gjør sånne ting som jeg har gjort? Hadde jeg nå visst om noen som gjorde slike ting, ville jeg blitt veldig sint.

For ett år siden var jeg ute, jeg tror det var noe sånt som at jeg ville stjele øl fra den lokale butikken. På vei dit, fikk jeg SMS fra min far, som bor i en helt annen by. Da benyttet jeg sjansen og spurte om å få låne 200,- slik at jeg kunne kjøpe meg mat. Jeg hadde jo ikke mat eller drikke hjemme. De pengene hadde jeg absolutt ikke tenkt å bruke på mat eller drikke. De skulle gå til ølen jeg tenkte å stjele. Da slapp jeg jo unna de eventuelle problemene det ville ført til.

Jeg fikk penger av pappa. Han sa at han var glad i meg. Jeg tenkte at jaja blabla, jeg vet jo det! Hva vil du nå... Da jeg gikk bortover mot butikken, fikk jeg tilfeldigvis også en SMS av mamma, som bor i samme by. Hun spurte om hva jeg gjorde, og om jeg hadde det bra. Ja, mamma. Jeg er på vei til butikken for å kjøpe meg mat og drikke. Jeg har det fint.

Da begynte jeg å tenke litt.. Jeg injiserer amfetamin, jeg injiserer alt som er injiserbart bortsett fra heroin, jeg drikker alkohol, jeg tar alle mulige tabletter jeg får tak i. Jeg er jo rusavhengig, og klarer ikke å slutte. Ærlig talt... Vil jeg dette? Kanskje greit med en pause, slik at alle rundt meg tar kontakt igjen, slik at familien smiler litt, og føler seg bra.

Da jeg gikk inn på butikken, tok jeg meg en eske pizza fra fryseren og en cola. Det trengte jeg jo, hva er vitsen med å bruke alt på øl, når jeg uansett er fysisk avhengig av å spise? Jeg stod litt ved siden av ølen... Det er nok til 2 øl ihvertfall.

Det neste jeg gjorde var å opprette en gruppesamtale på Facebook, la til min mor, min far og min bror. Jeg skrev "Hei pappa. Tusen takk for pengene jeg lånte av deg. Jeg vippser nå tilbake det som er til overs etter pizzaen og colaen. Jeg har nemlig lyst til å bruke de pengene på øl. Faen heller, dette er jeg faen meg ferdig med!! Kan dere være så snill og ringe legevakta og ordne så jeg blir lagt inn på rusakutten? NÅ!"

Jeg har ikke mulighet til å ringe andre selv.

Pappa: "Det er bra at du har den holdningen! Bare behold pengene du."
Jeg vippset tilbake likevel. "NÅ ringer du legevakta, vær så snill!"
Pappa: "Håper du mener det denne gangen...."
Mamma: "Kjære gutten min, jeg er så glad i deg. Jeg ringer med en gang."
Bror: "Sup? Er jo bare å kun røyke hasj, da har du det bra. Bare drit i sprøyter."
Pappa: "Bryr du deg ikke om broren din?"
Bror: "Hvordan kan du si noe sånt?" (forlater samtalen)

Fikk beskjed av mamma om å dra innom legevakta, der de er klar for å ta meg imot. Jeg ble lagt inn på rusakutten her i Trondheim. Der lå jeg i to dager eller noe sånt. Da mamma hentet meg etter dette, og kjørte meg hjem til henne, sa hun "Vegard, jeg er så stolt av deg. Jeg ser på holdningen din at du er ferdig med dette. *begynner å gråte*". Jeg sa "Huff. Hva har jeg holdt på med? *begynner å gråte også*".
Vi holdt godt rundt hverandre, vi stod i flere minutter og klemte godt.

Det var det. Det var alt som trengtes. Det var bare å la være å ruse seg, hva var så vanskelig med det?

Nå skjønner jeg ingenting, hva var vitsen med å ruse seg i det hele tatt? Jeg har 0 sug etter rusmidler, kan aldri tenke meg å innta rusmidler, inkludert alkohol igjen. Jeg har også en sykdom som gjør at det er lurt å ha Stesolid (Valium) rektalvæske tilgjengelig, som andre kan putte inn i ræva mi og injisere ved behov, men jeg har gitt streng beskjed om at jeg blir veldig sint hvis noen bruker dette på meg. Jeg skal ikke ha den dritten i meg. Jeg vil heller dø på vei til legevakta.

Det var litt russug i starten, og sporadisk de første 10 månedene. Nå er jeg bare stolt og hele pakka der. Jeg har blitt en HELT annen person. Jeg smiler hele tiden, hjelper alltid alle andre, og gjør bare gode ting. Jeg har gjort opp for meg, og er fornøyd med det.

Dudes: Det er bare å la være. Så enkelt som det.