Hva legger du til grunn for den konklusjonen? Den eneste etiske diskusjonen av betydning jeg har sett noe til er den om hvorvidt det er greit å forske på stamceller fra blastocyster. En blastocyst er et befruktet egg som har gjennomgått bare noen få celledelinger, slik at den består av et omgivende lag celler som videre vil utvikle seg til morkake og navlestreng (trofoblasten), og et sentrum av stamceller som senere vil utvikle seg til selve fosteret (embryoblasten). Totalt inneholder en blastocyst kun 70-100 celler. Disse indre embryonale stamcellene er såkalt pluripotente, som vil si at de kan utvikle seg til hvilken som helst del av menneskekroppen, og det er derfor de som er desidert mest medisinsk interessante. Derfor er det et ønske om å lage slike stamceller til forskningsøyemed gjennom å befrukte en eggcelle og la celledelingen pågå inntil man har en blastocyst, og deretter avbryte videre utvikling.

Argumentasjonen mot etikken i dette er så godt som utelukkende religiøs, og baserer seg på en religiøs forestilling om at menneskelivet starter ved unnfangningen. De anser derfor å avbryte utviklingen til en blastocyst for å være drap, og veie tyngre enn det faktum at stamcelleforskningen har potensial for å fullstendig revolusjonere mange områder av moderne medisin.

En blastocyst ser slik ut, dag fem etter befruktning:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f4/Blastocyst.JPG/220px-Blastocyst.JPG