Poenget er at det er ulike nivåer å kritisere en religion på. Man kan kritisere religionens effekter i samfunnet, man kan filosofere rundt gyldigheten av gudsbevis og gudstro generelt, eller man kan gå inn og dissekere selve trossystemet. Det er få ting som er pinligere enn når ateister blander dem, og først kommer med smartass retoriske spørsmål som bare viser at de ikke har snøring på nevnte trossystem, for deretter å kontre forklaringen de får med at det er teit å tro på Gud i det hele tatt og dessuten fører religion til krig (generell betraktning, ikke til deg eller fulmen). Som ateist får jeg den samme følelsen som intelligente religiøse får når de hører andre religiøse "motbevise" evolusjon.

*cue edgy ateist -respons om at intelligens og religiøsitet er gjensidig utelukkende*

Skal man bedrive en indre analyse over manglende logikk i et trossystem (og det må man gjerne gjøre) så må man for the sake of argument akseptere dette trossystemets premisser og være interessert i å høre forklaringen. Hvis ikke er man ikke noen mer etterrettelig og rasjonell debattant enn de som bruker bibelargumenter mot naturvitenskap.