Sitat av
meaculpaUIO
De som lar seg provosere, har også et forklaringsproblem.
For er man den større, mer rasjonelle, mer voksne, mer kloke, mer tålmodige part, så lar man seg ikke rive med av at andre er dumme, stuker eller gjør ting man ikke liker. Man overser det.
Eller skal man la seg provosere av noe så dagligdags? Da må man bli sint hver dag, eller bevisst unngå alle mennesker. Ser at karma publikum allerede har erklært Dodecha til å være i sin rett med det han sier, men jeg personlig mener at enten er man langt på vei i kontroll av sine egne følelser, og da lar man seg ikke provosere av saviour eller andre som "gjør som han". Og hvis man er den sterke part - i kontroll av sine egne følelser - så går man heller forbi, enten å komme med en irettesettelse eller oppdragende kommentar. Fordi man vet at det har ingen hensikt eller effekt, uten at man samtidig har en relasjon til personen. Og slike kommentarer handler jo om å avvise andre personer, og det er ingen som liker.
Eller så deler man litt denne samme evnen til tantrum som Saviour utviser med å stikke her,
og da har man et forklaringsproblem, at man selv lar seg hisse opp og provosere.
Jeg er en av dem som blir ordentlig forbanna. Jeg er en narkoman som HATER narkomane. Jeg kan ikke fordra dem. Det er faktisk så ille at jeg ikke klarer ruse meg med dem. Til og med såvidt jeg klarer å kjøpe noe å ruse meg på, for da må jeg sannsynligvis snakke med en narkoman som med 99% sikkerhet klarer å si noe jeg finner provoserende.
Sluttet studere psykologi blandt annet grunnet det, tanken på å måtte snakke med en aktiv narkoman i framtidig jobb gjorde meg forbanna.
Har dog innsikt nok til å se at det handler mest om meg.
De representerer alt jeg ikke liker og som jeg har jobbet for ikke å være.
Jeg jobbet til bristepunktet hardt hver eneste dag i åresvis.
Har aldri selv møtt noen som jeg vet har gått fra nivå av narkis til der jeg er i dag. Jeg var Jarle fra åpenpost nivå.
Jeg har etter jeg fikk kontroll over rusen møtt hundrevis og seriøst ikke likt en eneste. Møtt en håndfull som var OK, men felles for dem var at de holdt kjeft.
Det rareste med det hele er at jeg bryr meg veldig om dem og ønsker virkelig at de skal ha det bra. Gir penger, sender støttende tekstmeldinger og kjøper alltid = Oslo om jeg ser, men jeg bær inni meg om at de skal holde kjeft til jeg har kommet meg bort igjen når jeg kjøper.
En av minne drømmer ironisk nok oppi dette, er å lage en behandlings instutisjon for narkomane. Et sted hvor de ikke har lov og oppføre seg som narkomane mer. Er sted som er så ufyselig mot narkomaneholdninger at de blir redd holdningene og trekkene. Et sånn type sted jeg var i, for fy faen hadde jeg godt av det selvom jeg nå åresvis etterpå kan ha mareritt om det.
Sist endret av DrPerception; 22. april 2020 kl. 15:21.