Tenk deg at du har en kork som er festet i en snor. Du holder i enden av snoren, og spinner den i sirkelbevegelser over hodet ditt. Jo fortere du spinner korken, jo større krefter må du holde tilbake (vi kaller dette sentripetalaksellerasjon, eller sentrifugalkraft på folkemunne. I dette tilfellet kaller jeg det "snorkraften", fordi det er kraften som virker på snoren, ganske enkelt). Hvis du så drar i enden av snoren, og gjør den kortere, med den andre hånden, samtidig som du spinner korken, vil hastigheten til korken øke, uten at "snorkraften" gjør det. Denne snoren er et godt bilde på tyngdekraftens rolle i et solsystem. Et legemes bane rundt et annet vil aldri være 100% stabil, men i Jordens tilfelle er den så godt som. Vi fjerner oss ikke fra, eller faller mot solen i nevneverdig grad, fordi systemet er i balanse. Hvis solen plutselig hadde fått økt massen drastisk, måtte jorden ha økt omløpshastigheten for å unngå et slikt scenario som du nevner, og vice versa.