Nei, det blir for snevert. Som nevnt over vil jeg helst unngå ordet, da jeg ikke tror det kan la seg definere som én blant flere faktorer. Skulle jeg likevel si noe om hva det er, så tror jeg det vil henge sammen med homeostase, i en utvidet betydning av det begrepet. Det er det alt vi driver med styrer imot, men det er mye mer komplekst enn at du kan peke på "den neste følelsen" du ønsker å oppnå og kalle den lykke. I tillegg lever vi (i motsetning til lykkelandet du beskriver) i en omskiftelig verden, så allostase er muligens et bedre begrep.

Jeg vet ikke hva du definerer som lykke, men ut fra beskrivelsen din så virker det som du tenker at det er synonymt med ekstase. Jeg er enig i at det er en for snever følelsestilstand til at jeg ville ønsket å være i den for bestandig, både fordi jeg tror jeg ville gått glipp av opplevelser, og også at det intuitivt er ganske vanskelig å se for seg at en sånn tilstand kan være permanent (selv om jeg forstår at biologiske prinsipper ikke gjelder i det eksemplet).

Mange andre virker å definere lykke som en slags tilfredshet, noe jeg også tenker er snevert, og jeg ville av samme grunn som over takket høflig nei til et liv i permanent tilfredshet.

Ja, kanskje lykke er et dødt begrep. Det er i allefall ganske håpløs å bruke det når folk legger ulike ting i det.

Uansett, innvendingen jeg hadde mot ditt syn, var at du later til å operere med verdier i livet som er frikoblet fra din opplevelse. Det er mulig jeg misforsto deg i den forrige diskusjonen om det, men hvis ikke så tenker jeg at det er en illusjon. Det finnes ingen verdi for deg utenfor din opplevelse.


Da er kanskje kategorier som flyt, kreativitet, fokus eller liknende relevant?