Sitat av
Løs Hjørnetann
Dette er et interresant tema synes jeg. Jeg er den «selvdestruktive» i denne settingen her, da mest i form av rusmidler.
Ja, det blir sånn at man fyller tomrom, og synes kanskje faktisk det for min egen del er vanskelig å sette finger’n på også. Har vært inn og ut av psykiatri «behandling» i mange år og samtidig bruker av de fleste hardere narkotiske stoffer, men med evnen til å ha «hvite» perioder.
Jeg for min del stenger meg inne i meg selv, for meg selv, «reparerer» med rus og havner tilbake på nøyaktig samme sted hver gang.
Altså, opparbeider meg en ensomhetsfølelse som i at jeg «vil det» for så å søke trøst/selskap i amfetamin/benzo/heroin.
Er det flere som er sånn eller noe i den duren?
Legger ved dette; følelsen jeg får ved bruk av rusmidler er egentlig bare å være komplett, selv hvor syk jeg blir av de i etterkant.
Jeg kan relatere godt til dette, er den typen selv når det kommer til rusmidler for og si det sånn og tidligere vold. Jeg vet egentlig grunne til dette og det er mye vondt i livet (ødlagt hjem, institusjoner, mye tvang osv) men uansett hvor mye jeg snakker om følelser og ting som har skjedd klarer jeg ikke å stoppe. Tror det kanskje er så innebygd i meg siden jeg begynte og ruse meg i 6. klasse. Skjønner bare ikke hvordan jeg skal få det bedre med meg selv, uansett om jeg har jobben jeg elsker og har det godt rundt meg.. Vi mennesker er noen rare vesen
