Første møtet med noe som helst var alkohol da jeg var 11. Mye vonde følelser fra barndommen gjorde at jeg ofte søkte spenning og fare for å ikke la dette kvele meg. Ble med på røykekveld(hasj) med eldre folk da jeg var 12/13, kjøpte så eget etter det. Er nå 25 og har vært igjennom 8 år med daglig røyking, avhengig av MXE, speed, kokain, skeia ut på masse annet RC og psykedelika. Et jævla under at jeg ikke er mer ødelagt, selv om psyken har vært farlig nærme stupet noen ganger og på papiret har angst og depresjon. Opprettholder en fin fasade med utdannelse, sosial krets med "vellykkede personer" og god jobb. Kanskje skuespill er min ting?