Det går ann å gå for langt, noe som synes å være temaet ditt: Hvor sette grensen? For medfølelse, for empati.

De fleste (i industriarbeider-bit-i+samlebåndsproduksjonen-vesten) tar utgangspunkt i antagelsen at andre er som dem selv (psykopater tror de er veldig unike), og derav at andre har en "verdi" i kraft av... å være menneske, og å eksistere.

Det er bare det at det er ikke riktig.

For å sitere Leonardo da Vinci: ""Most men are of naught more use in their lives but as machines for turning food into shit".

Du er under middelmådig og du har betraktninger som forteller at du har ikke opplevd utfordringer i livet.

Start der.